Sør-Norge & kystperler

Sørlandskysten er slakt terreng og korte etapper, og en stor bobil har det lettere her enn i fjordene. Det du kom for ligger ofte i enden av en smal sidevei, og den er noe helt annet enn veien du kom på.

§1 Lyngør

Lyngør ligger på øyer uten bilveier. Bobilen står på fastlandet, og du tar båt over fra Gjeving. Stedet ble i 1991 kåret til Europas best bevarte tettsted, og sjøen er fortsatt hovedgata.

Sundet du sitter ved er smalere enn det ser ut. I 1812 ble fregatten Najaden skutt i stykker her inne av det britiske linjeskipet Dictator og tre brigger. 136 mann falt på dansk-norsk side. Det forble det største sjøslaget innenfor Norges kystlinje helt til 9. april 1940.

§2 Trehusbyene

Risør, Tvedestrand og Grimstad står alle i Riksantikvarens register over kulturmiljøer av nasjonal interesse, og alle har trange gater der du parkerer utenfor og går.

Den hvite byen i Risør er en gjenoppbygging: bybrannen i 1861 la 248 hus i aske. Kirken fra 1647 står fortsatt. I Grimstad tilbrakte Ibsen seks år på apotek, først som lærling og siden som medhjelper, og skrev debutstykket Catilina der vinteren 1848–49. Bygningen han arbeidet i de siste årene er fra 1757 og er i dag Ibsen-museet.

§3 Lindesnes

Fastlands-Norges sørligste punkt, og landets eldste fyrstasjon. Det første lyset ble tent i 1656 og besto av tretti talglys. Det var for svakt, skipsførerne klaget, og stasjonen ble lagt ned samme høst. Den kom permanent tilbake i 1725. Tårnet du ser er støpejern fra 1915, drøyt seksten meter høyt, med lyset femti meter over havet.

Norges aller sørligste punkt er ikke dette. Det er Pysen, et lavt skjær et godt stykke lenger øst, utenfor Mandal. Det er verken skiltet eller tilrettelagt, og du kommer deg dit med egen båt.

Som de fleste kystmålene her ligger fyret i enden av en sidevei, ikke ved hovedveien.

§4 Strendene og raet

Strendene veksler mellom grov stein og fin sand, og det er ikke tilfeldig. Kysten i Tvedestrand, Arendal og Grimstad ligger på raet, en morenerygg isen la igjen for rundt tolv tusen år siden, vernet som Raet nasjonalpark i 2016. Grov stein på yttersiden, fin sand på innersiden — det er mønsteret du leter etter når du leter etter en vik.

De beste strendene får du vite om ved å spørre lokalt. Det samme gjelder reker på brygga og frukt og bær langs veien: det varierer med sesong og sted, og det står sjelden på nett.

§5 Hva slags kjøretøy fungerer her

På hovedveiene er dette blant de enkleste landskapene i landet for en stor bobil. Forbeholdet er den siste biten: sideveiene ut til fyr, brygger og øyforbindelser er smale, og de gamle trehusgatene kjører du ikke inn i. Regn med å parkere utenfor og gå.